|
BARN TROR DET ER DERES SKYLD Barn i visse aldersgrupper tar ofte ansvar for det vanskelige som skjer i en familie. De spør seg: Hva har jeg gjort galt som får det til å bli slik hos oss. De tar også ofte ansvar for sine foreldres rusproblem, selv om de kanskje vil si nei hvis de ble spurt. Enkelte foreldre kan også i rus fortelle barna at det er deres skyld, eller de kan gi barna den følelsen uten at det er direkte uttalt. For barn kan det bli en bekreftelse på det de har "visst" fra før. Det som gjør tingene enda mer kompliserte i en familie med rusmisbruk er at over tid tenker heller ikke den som ikke ruser seg logisk og klart lenger. En har for lenge brukt alle krefter på å skjule misbruket og dekke over ting som har skjedd og å holde fasaden utad. Dessuten har en ofte vært fortalt av rusmisbrukerern at reaksjonen er overdrevet. Det er ikke enkelt å ha overskudd til å se barnas stress og mistilpasning, spesielt fordi mange barn er utrolig flinke til å skjule følelsene og reaksjonen sine. De ønsker ikke å bli årsak til enda flere problemer i familien enn det allerede er. Som voksne er vi forpliktet til å frata barn ansvaret for voksnes vansker. |
