KLAR - KRISTIANSAND
Les intervju i gateavisen KLAR Kristiansand nr 14/08 med Svein Helge Gundersen, familieterapeut v/avd for Rus- og avhengighetsbehandling Sørlandets Sykehus HF med tittel: ”Rus er ingen privatsak”.

Et rusproblem er ingen privatsak

En av rusmisbrukerens livsløgner er at det ikke angår andre om han eller hun ruser seg. Helt i starten av ruskarieren er problemet som regel bare engstelse og irritasjon hos de nærmeste. Etter hvert blir familien mer og mer involvert, og til slutt blir de en del av selve problemet.

Med tiden vil flere og flere engasjere seg - tanter og onkler, fettere og kusiner, venner, kolleger og sjefer. Hvem er det som egentlig lider mest - den som ruser seg eller de som er rundt misbrukeren?

Vi snakker med Svein Helge Gundersen i Familieteamet på ARA ved Sørlandet sykehus. Han vært på A-klinikken siden 1996 og har hele tiden vært i rusfeltet. Han er også knyttet til Det Nasjonale Nettverkskompetansesenteret - BarnsBeste. Gunderen var med på oppstarten av familieteamet i 2000 som er ARAs polikliniske tilbud til pårørende.

- Jeg har fått oppleve et fantastisk lære- og arbeidssted med en utrolig kompetanse.  Jeg har fått jobbe i Familieprogrammet, Regnbueprogrammet og i Basis. Her har jeg fått kjennskap til og stor tro på selvhjelpsgruppene og tolvtrinnsprogrammet.

Ingen fortjener å få ødelagt barndommen
Etter skolen jobbet Svein Helge 4 år på en ungdomspsykiatrisk avdeling. Det var svært lærerike år. Han kom i kontakt med ungdom med forskjellige diagnoser innen psykiatri - blant annet med ungdomsmiljøer som eksperimenterte med forskjellige rusmidler. Mange av ungdommene var preget av å ha vokst opp i familier med rusproblemer. Han følte med disse ungdommene - ingen fortjener en slik start i livet.

- Jeg reagerte på at de så tidlig fikk belastninger de ikke skulle hatt - bekymringer, uro, brutte løfter, hemmeligheter, krangling og av og til vold. De slet psykisk ved å vokse opp i en splittet verden. En verden utad som fremsto kunstig positiv - og en lukket verden innad. De opplevde en tilværelse der verken voksne eller barn bestemte, men rusmidlet.

Barna får roller i et spill

- Barn av rusmisbrukere tar mer voksenansvar og sørger for at praktiske ting blir gjort - som handling, vask og rydding. De passer hele tiden på at fasaden er i orden. Noen går til og med "brannvakt" om natten. Rusmisbruk tapper energi fra barnet gjennom hele skolegangen.

De vanligste rollene:

1. Helterollen. 
Gjelder ofte det eldste barnet som tar ansvar og ordner opp. Blir gjerne helt også på skolen. Sørger for at andre har det bra. Mye av barndommen går tapt. Reaksjonen kommer ofte når de selv får barn. De blir perfeksjonister og føler det umulig å leve opp til egne forventninger - gleden blir borte. Kvinnene lider kanskje oftest av dette.

2. Syndebukken/urokråka. 
Er utagerende og søker stadig oppmerksomhet. Får utløp for frustrasjonen. Mange ender opp med egne rusproblemer fordi de ofte befinner seg i usunne miljøer.

3. Klovnen.   
Muntrasjonsråd, demper uhygge - forteller historier, finner på morsomme ting når tristheten senker seg. Blir ofte tvangspreget morsom også som voksen.

4. Den stille. 
Trekker seg unna og unngår bråk - prøver å være usynlig. Slipper på den måten en del merbelastninger både for egen- og familiens del. Omtales gjerne som "det glemte barnet".

Mange av disse barna blir spesialister i å tolke andres følelser, men har mindre innsikt i egne behov. Det er ikke så flinke til å ta vare på seg selv. Barn av rusavhengige  har ofte vanskelig for å rive seg løs fra familien. Bekymringer og uro følger ofte med inn i det voksne livet og inn i sin egen nye familie. De slites mellom to verdener.

Familiens vikles inn i en malstrøm
- I en rusfamilie blir all oppmerksomhet trukket mot rusmidlet, sier Gundersen. Rusmisbrukeren     har all oppmerksomhet mot rusmidlet. Nærmest står ektefelle/samboer som fokuserer på rusmisbrukeren og flasken. Deretter kommer barna som også fokuserer på rusmisbrukeren og deretter på flasken. Lenger ut i familien står foreldre, søsken, tanter og onkler med det samme fokuset. Det blir som en malstrøm - rundt og rundt. En malstrøm som trekker til seg alt som skulle være godt i en familie.  Kjærlighet, omtanke, tilstedeværelse, nærhet, tålmodighet, varme m.m. forsvinner her. "Vinneren" i dette bildet er rusen .

-   Alle deler de samme følelsene av skyldfølelse og skam. De har liten tillit til hverandre og seg selv, de skaper avstand for å unngå smerte, hele familien preges av tristhet - melankoli, selvmedlidenhet. Men midt oppe i det hele finnes også kjærlighet og glad-i følelser blandet med skammen. Det råder med andre ord et fullstendig KAOS i følelseslivet.

-   Konsekvensene kan være store også på arbeidsplassen. Her rives fellesskap opp. Noen driver med dekkoperasjoner andre kommer med anklager, føler usikkerhet og vet ikke hva som er riktig å gjøre. Næringslivet taper enorme summer på at rus nærmest er tabuemne inntil konsekvensene blir for store.

Hva får en rusmisbruker til å slutte med rus?
 Det handler om å miste mer enn man får ut av rusen. Ingen slutter frivillig. Her har vi satt opp en konsekvensskala. Til å begynne med er det stort sett kuppelhode og bakrus som er problemet. Etter hvert blir tapene større og større. Men når er grensen nådd?

Miste hukommelsen? Blackout er en skremmende opplevelse for mange, men brukes mer som en unnskyldning for tabber enn som en grunn til å slutte.     

Miste lappen? En alvorlig konsekvens for mange, men de mest drevne fortsetter å kjøre til de blir tatt flere ganger.                                                                                                                                                                                                                 

Miste venner? Det er de andre som er dumme. Ofte finner man venner som ruser seg mer.                                                                           

Miste jobben? Når jobben står i fare blir det alvor. For mange går grensen her.                                                                                             

Miste familien? Å miste barna er smertefullt for en kvinne - men rusen kan være  viktigere.                                                                          

Miste ære/respekt/rykte? Noen menn, men flest kvinner setter grense her - og slutter.                                                                                  

Miste helsen? Lever, nyrer, bukspyttkjertel osv. tar skade av langvarig rusmisbruk - mange ender i rullestol eller på institusjon. Store psykiske skader kan oppleves som den verste konsekvensen.

Miste livet? Alkoholisme og narkomani er dødelige lidelser. De aller fleste dødsfallene figurerer ikke i statistikkene som rusrelaterte: Selvmord, bilulykker, fallulykker og sykdommer registreres som noe annet. Rene overdosedødsfall registreres og de få som drikker seg i hjel.

Familiens dilemma                                                                                                                                                 
- Mange familiemedlemmer lar seg manipulere til å bli "muliggjørere". De synes synd på og dekker over rusmisbruket - ringer og lyver for arbeidsgiver, lyver for venner og familien, betaler rus og spillegjeld, ordner med bolig og jobber, lar unge rusmiddelmisbrukere bo hjemme og "invadere" hjemmet. Alt dette gjør det enklere og ruse seg. Det ligger i våre instinkter å ta vare på hverandre, men i dette tilfellet er det "tøff  kjærlighet" som hjelper. Ingen rusmisbruker forsøker å slutte før konsekvensene blir store nok.

Plutselig er det slutt - hva da?
- Noen alkoholikere og stoffmisbrukere greier å slutte å vende tilbake til et normalt liv. Det kan skje brått  - ved at rusbrukeren legges inn til behandling og får tilgang til et rehabiliteringsprogram innen for eksempel AA eller NA. Da kan det skje uventede ting:

- Ektefellen kan bli nedbrutt fordi AA eller NA på noen uker har greid det hun/han har brukt årtier på uten å få til. Når pasienten vender hjem "nyfrelst", edru og annerledes kan det by på problemer. Barna vil i de aller fleste tilfeller være lykkelige over at marerittet er over, men noen har mistet all tillit underveis. For mange vil det ta år å gjen  opprette tilliten, for andre går det raskt.  I enkelte tilfeller vil tilliten aldri bli gjenopprettet. Vi må være klar over at hele familien er "syk" - slikt går ikke over på en uke eller to. Det er viktig med åpenhet og kunnskap. Hele familien trenger ofte hjelp og informasjon før livet kan bli normalt.

Happy end?                                                                                                                                                                                       
- Ja, det finnes mange lykkelige avslutninger også i det virkelige livet, sier Gundersen. Tidligere rusmisbrukere av alle slag lever i dag normale liv med sine familier, har gode jobber og spennende hobbyer. Flere og flere står frem og forteller sine historier - rushistoriene er ikke så skambelagte som før og kunnskapen øker. Tabuene brytes slik at folk ser at rusmiddelavhengige ikke bare er de "tunge og synlige", men finnes i alle miljøer.

Mange tidligere rusmisbrukere, og barn av disse samt pårørende, har en livskompetanse som få andre. Når denne bearbeides er det en berikelse både for den enkelte og for samfunnet.                          

Tidligere rusmisbrukere er nyttige ressurser både på jobb og i sosiale sammenhenger.

Av Leif Strøm